Belegningsstein

1. Utgraving og masseutskifting

Vekstjord, gammel asfalt og telefarlige masser tas ut. Hvor dypt vi må ned avhenger av grunnen og av hva arealet skal tåle: en gangvei klarer seg med langt mindre enn en oppkjørsel som skal bære bil hele året.

2. Bærelaget

Pukk legges ut i lag og komprimeres for hvert lag. Det er komprimeringen, ikke tykkelsen alene, som gir bæreevne – og det er her de fleste setningsskadene faktisk oppstår.

3. Fall og vann

Arealet legges slik at man får fall bort fra husvegg og mot et sted vannet kan ta veien eller innfiltreres i grunnen. Er det behov, legges det ned drenering i tillegg.
Overvann skal som hovedregel håndteres lokalt på egen eiendom. Du har selv ansvaret for at regn- og smeltevann fra din tomt ikke skader bygninger eller skaper problemer for naboer og offentlig vei.

4. Settelag, legging og fuging

Steinen settes i et avrettet settelag, kappes mot kanter, kummer og husvegg, og fuges. Til slutt vibreres hele flaten på plass, slik at fugene låser steinene mot hverandre.

Belegningsstein eller heller?

Belegningsstein er tykkere, har låsende form og er det naturlige valget der det skal kjøres. Heller gir større, roligere flater og passer bedre på terrasser og gangarealer.

Kanten hører med

Et belegg uten fast kant vandrer utover, og da åpner fugene seg. Derfor bør det settes kantstein samtidig – synlig der den skal skille mot andre arealer, eller bed, nedsenket med vis hvor du skal kjøre over.