Forbered hagen på vinteren

Det er lett å la hagen seile sin egen sjø når kveldene blir mørke og lysten på hagearbeid forsvinner. Men noen timer i høstsola er noe av det billigste du kan gjøre for eiendommen: en tømt utekran sprekker ikke, en oppbundet søylebuksbom brekker ikke under våt snø, og en avtale om snørydding inngått i september betyr at du slipper å ringe rundt i panikk når det første snøfallet kommer.

Vinteren i Vestfold er sjelden ekstrem, men den er lunefull. Vekslingen mellom mildvær og frost — regn som blir til is over natta — sliter hardere på planter, belegg og tak enn en stabil kuldeperiode gjør. Denne sjekklisten tar for seg hagen, huset og fortauet, i den rekkefølgen det lønner seg å gjøre det.

Sjekkliste: dette gjør du før frosten

Har du dårlig tid, er dette kortversjonen. Resten av artikkelen forklarer hvorfor og hvordan.

• Klipp plenen en siste gang — ikke kortere enn 4–5 cm.
• Rak løv av plen, trapper og innkjørsel. Under busker kan løvet gjerne bli liggende.
• Tøm, vask og snu krukker og kar. Frostømfintlige potter settes frostfritt.
• Steng og tapp utekraner, hageslanger og vanningsanlegg.
• Rens takrenner, sluk og kummer.
• Bind opp søyleformede busker og hekk som tåler snølast dårlig.
• Dekk frostømfintlige planter med bark, løv eller granbar — etter at bakken har begynt å fryse.
• Sett gnagerbeskyttelse rundt unge trestammer.
• Få vurdert trær som står nær hus, vei, parkering eller lekeplass.
• Avtal snørydding og strøing før første snøfall.

Rekkefølgen er ikke tilfeldig: alt som handler om vann og frost bør gjøres først. Det er der én enkelt kald natt gjør mest skade.

Plen og bed

Siste klipp bør skje mens graset fortsatt vokser litt, gjerne i slutten av oktober. Klipp ikke for kort — 4–5 cm er en god tommelfingerregel. For langt gras legger seg ned under snøen og gir grobunn for snømugg, mens for kort gras mister isolasjonen mot frost.

Løv på plenen kveler graset og gir soppskader under et snødekke. Rak det bort fra plen, trapper og innkjørsel. I bed og under busker er det motsatt: der er løvet gratis vinterdekke og mat til meitemarken.

Krukker og kar tømmes, vaskes og snus opp ned. Terrakotta, keramikk og betong sprekker når vann fryser i porene. Store kar som ikke kan flyttes, bør i det minste løftes opp på klosser så de ikke fryser fast, og pakkes inn i kokosmatte eller bobleplast.

Stauder trenger sjelden å klippes ned om høsten. Frøstandene gir mat til fuglene og beskytter planten mot barfrost — og de ser fine ut med rim på. Hageselskapet har en grei huskeliste for høstarbeidet hvis du vil ha flere detaljer, og vi har skrevet mer om stauder som overvintrer i et eget innlegg.

Vinterdekke av bark, løv eller granbar legges på etter at bakken har begynt å fryse, ikke før. Legger du det på for tidlig, holder du varmen inne, forsinker plantens hvile og lager et lunt bosted for mus.

Beskytt busker, hekk og trær

Snø veier mer enn folk tror. En halvmeter våt snø gir betydelig belastning på greiner som ikke er formet for det, og skaden viser seg først når snøen har smeltet og planten står permanent utsprikt.

Oppbinding mot snølast

Søyleformede planter er de mest utsatte: søyleeiner, thuja, søylebøk og formklipt buksbom. Bind dem løst med et mykt bånd som legges spiralformet nedenfra og opp. Løst er poenget — båndet skal holde greinene samlet, ikke stramme dem inn i barken.

Etter tunge snøfall er det verdt å børste av hekk og busker med en kost. Børst nedenfra og opp. Slår du ovenfra og ned på frosne greiner, brekker de.

Fiberduk til vintergrønt

Vintergrønne planter som rhododendron, kristtorn og buksbom taper vann gjennom bladene når februarsola steker, mens rota står i frossen jord og ikke får erstattet noe. Resultatet er brune blader — vinteruttørking, ikke frostskade.

Mottrekkene er to: vann plantene godt inn i seinhøsten før bakken fryser, og skjerm dem mot sol med fiberduk på sørsiden. Bruk fiberduk, ikke plast. Plast stenger fuktighet inne og koker planten på en solrik dag i mars.

Langs kysten i Vestfold ligger vi omtrent i herdighetssone 2–3, og det gir rom for mer enn folk tror — men ikke alt trenger å pakkes inn hver høst. Velger du planter som tåler Vestfold-vinteren fra starten, blir høstrunden vesentlig kortere.

Gnagerbeskyttelse

Under snødekket har mus og hare fritt leide til å gnage bark på unge stammer, og et tre som blir ringbarket hele veien rundt, overlever ikke. Frukttrær er favoritten.

Sett spiralbeskyttelse eller finmasket netting rundt stammen, og la den gå godt over forventet snødybde — 70–80 cm er sjelden i overkant. Hold høyt gras og løvhauger borte fra stammefoten, og måk snøen vekk fra stammen etter store snøfall.

Vann, slanger og utekraner

Dette er den billigste forsikringen på hele lista, og den som koster mest å hoppe over. Et frostsprengt rør i ytterveggen er en rørlegger, en oppkapping og en forsikringssak.

Steng den innvendige stoppekrana til utekrana, åpne krana ute så restvannet renner ut, og la den stå åpen gjennom vinteren. Har du frostfri utekran, må du koble fra slangen — står slangen på, virker ikke frostsikringen slik den skal.

Slanger tømmes helt, rulles opp og lagres frostfritt. Vanningsanlegg og dryppslanger tappes ned eller blåses gjennom med kompressor.

Ta takrenner og sluk i samme runde. Løv i takrenna gir vann som fryser i overgangen mellom kaldt og varmt tak — og det er nettopp der istappene dannes. Tette kummer i innkjørselen gir deg en isflate i stedet for avrenning når mildværet kommer.

Planlegg snørydding, strøing og istapper nå

Dette er delen folk utsetter til det er for sent. Vinterberedskap er en avtale du inngår i september, ikke et telefonnummer du leter etter klokka seks en mørk morgen i januar.

Huseiers ansvar for is og glatte fortau

Mange tror kommunen tar alt. Det gjør den ikke. Tønsberg kommune brøyter kommunale veier og gang- og sykkelveier, og starter brøytingen ved 6 cm snø på vei og 3 cm på gang- og sykkelvei med mål om å være ferdig innen ti timer. Private veier, innkjørsler og brøytekanten inn mot din egen eiendom er ditt ansvar — og snøen skal legges på egen grunn, ikke skyves ut i gata igjen.

I tillegg legger politivedtekten for Tønsberg konkrete plikter på huseier. Hovedpunktene er at eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is etter takras, og at eiendommer i det som var Tønsberg kommune fram til 2020 i tillegg har en sedvanebestemt plikt til å rydde fortauet for snø etter snøfall og strø når det er glatt. Er det fare for at snø eller is kan falle ned fra taket, skal eieren straks sette opp avvisere og sørge for at taket blir ryddet snarest.

Reglene varierer fra kommune til kommune og justeres jevnlig, så sjekk politivedtekten som gjelder der du bor. Hovedregelen du bør ta med deg, er uansett den samme: som eier kan du bli holdt ansvarlig hvis noen skader seg på is utenfor eiendommen din, eller hvis en istapp faller ned på en forbipasserende eller en parkert bil.

Avtale om snørydding før første snøfall

Når snøen først ligger, er alle med brøyteskjær utleid. Avtalen bør derfor være på plass i september eller oktober. Fire ting bør stå i den:

• Utløsende snødybde — når rykker de ut?
• Hvor snøen skal plasseres. Den må ha et sted å være på egen grunn.
• Hvilke flater som skal strøs, og med hva.
• Hvem som følger med på istapper og fare for takras.

Vi kjører vintervedlikehold med brøyting og strøing for borettslag, næringseiendom og privatboliger i hele Vestfold, og legger rutene før sesongen starter. Er du på lista, kommer vi uten at du trenger å ringe.

Risikotrær bør sjekkes før vinterstormene

Høststormene kommer før snøen, og det er da trærne settes på prøve. Et tre med råte i stammefoten, dødt ved i krona eller en dårlig greinvinkel er en helt annen sak i 25 sekundmeter enn i stille sommervær.

Løvfellingen er et gode her: uten blader ser du strukturen. Se etter døde greiner høyt oppe, sopp ved stammefoten, sprekker og hulrom, og tett gjenvekst etter tidligere toppkapping. En kronerensk — der vi tar ut dødt og løst ved — fjerner nettopp det som faller ned først når det blåser.

Er du usikker på om et tre er trygt, kan en arborist måle råte innvendig med PiCUS-tomografi uten å skade treet. Vi har hatt ISA-sertifiserte arborister i staben siden 2010, med ansvarsforsikring gjennom Gjensidige. På oppdrag som de rundt 75 allétrærne på Karljohansvern, og 1 400 stubber fjernet med stubbefresing i verneområdet på Bolærne, er begge deler en forutsetning for i det hele tatt å få begynne.

Vil du gjøre den første vurderingen selv, har vi en egen guide til å vurdere risikotrær. Og går det galt likevel, rykker vi ut på stormrydding — også utenom vanlig arbeidstid.

Vil du slippe hele jobben?

Det meste på denne lista er en overkommelig lørdag. Det som ikke er det, er trærne — og snøen som legger seg klokka fem en morgen i januar.

Har du fast vedlikehold hos oss, tar vi høstrunden som en del av avtalen og legger vintervedlikeholdet oppå. Vil du bare vite hva som bør gjøres på din eiendom, kommer vi ut på gratis befaring: vi går gjennom hagen, peker på trærne som bør sjekkes, og gir deg pris på det du ikke vil gjøre selv. Befaringen er gratis og helt uforpliktende.